Vi mennesker har en iboende lengsel etter "noe", som vi ikke helt vet hva er. Kjenner du deg igjen? Jeg kjenner på en slik lengsel etter noe som er der fremme. Noe jeg ikke har nå, men som skal komme inn i livet mitt og gjøre meg hel og lykkelig. Jeg kjenner på en slik følelse at jeg er separert fra noe, noe som jeg ikke klarer å sette ord på.
Mens dagene går, årene kommer og går, og du begynner å erfare at dette "noe "som skal gjøre deg lykkelig, ikke kommer. Du har kanskje fått deg en god utdanning, god jobb og en flott mann og fine barn. Og du tenker at alt dette skulle jo gjøre deg lykkelig, men hvorfor kjenner jeg fortsatt på denne lengselen etter "noe". For å stoppe denne lengselen etter "noe", fyller vi livet vårt med trøste spising, alkohol, ny bil, rus, nye klær, trykker på mobilen, osv. Det føles veldig godt der og da, men er det noe vi har erfart så er det en kortvarig lykkefølelse. I tillegg er vi opplært til å stenge ute vonde følelser og tanker, og når ting hoper seg opp i livet, så blir det en vond sirkel. Man kan kjenne på traume og gamle sår fra barndommen. Denne følelsen med å ikke føle seg god nok og elsket, kan gjøre denne lengselen etter "noe" enda større. Jeg trøstespiste og kjøpe nye klær da jeg ikke hadde det bra. Jeg hadde jo alt i livet mitt, god jobb som førskolelærer, flott mann og friske barn, bil og nytt fint hus. Likevel kjente jeg på denne lengselen etter "noe" mer. Jeg glemmer aldri det min oldemor sa til meg fra den andre siden. " Slutt å ha fokus på det materielle ytre. Ha heller fokus på kjærligheten. Jeg forstod ikke det helt hva hun mente da. Det er noe jeg etter hvert har begynt å forstå og fått en opplevelse til.
Skal jeg fortelle deg en hemmelighet? Dette "noe" som vi lengter etter vil aldri komme. Iallfall ikke hvis vi leter i det ytre. Så da tenker du kanskje, hva er vitsen med å leve, når alt kan føle som et slit, og dette "noe" som vi lengter etter aldri vil komme.
Hemmeligheten er at dette "noe" ligger ikke der ute, det ligger inni deg. Ja du hørte riktig, Dette "noe" ligger dypt inni deg. Det har aldri vert borte. Det er bare vi mennesker som har glemt å ta kontakt med det. Dette "noe" som vi lengter etter har faktisk et navn. Kjærlighetskraft, livsenergi, healingkraft, intuisjon, din indre visdom. Kjært barn har mange navn. Noen kaller det får Gud, kilden eller en høyere intelligens. Dessverre så har mange et anstrengt forhold til navnet "Gud". Og det kan jeg godt forstå, siden man må tilbe en gud som er utanfor deg selv. Men du og jeg, vi, er en del av denne energien, og jeg kaller den for kjærlighetskraft, fordi når du åpner deg opp til den, så kjennes den så kraftfullt, fra innsiden ut. Når jeg åpner meg opp for denne kraften, kjenner jeg at jeg har funnet dette "noe" . Lengselen stopper opp og jeg føler meg hel. Jeg trenger ikke lete mer. Jeg trenger ikke fikses. Jeg kjenner på en frihet og ro. Når jeg skriver disse ordene her, er jeg i kontakt med dette "noe" . Som om at Katrin ikke er der. Jeg bare lar denne kraften få komme igjennom meg og ned i fingrene som trykker på tastaturet, og bokstaver blir til ord, og ord blir til setninger, som ønsker å formidle kjærlighet. Når jeg har tillit til den, flyter alt lett. Ja jeg kjenner også på frykt, men jeg lar ikke frykten styre meg.
Hvordan kan du komme i kontakt med denne kjærlighetskraften? Du er tilstede i nuet. Vi hører jo hele tiden at vi må komme inn i nuet, for å slippe stress og komme inn i ro. Men vet du egentlig hvordan du gjør det? Vi mennesker har lett for å tenke at det er noe vi skal "gjøre" og vi kompliserer ting. Mens denne kraften ønsker bare at vi skal "være" tilstede her og nå, i din egen kropp. Det er veldig enkelt men likevel så vanskelig å gjennomføre. Hvorfor er det slik. Fordi vi er opplært til at vi må gjøre noe for å være lykkelig og for å ha en verdi. Og hjelp, hvis vi stopper opp og tar kontakt med oss selv, blir vi jo nøtt til å kjenne på våres egne følelser og tanker. Og det gjør vondt, så vi vil helst slippe. Det er indoktrinert i samfunnet. Flere og flere, inkludert meg selv, er blitt utbrent og klarer ikke å være en del av dette ytre jaget mer. Du begynner å våkne opp fra denne drømmen, og ser at lengselen etter "noe", allerede finnes inni deg. Det kan gi en følelse av å ha kommet hjem.
Første gang jeg var i kontakt med denne kraften var tilbake til des 2017, da jeg lå våken i senga om morgenen. Det føltes som hjertet mitt skulle eksplodere, og jeg tenkte at nå får jeg hjerteinfarkt. Jeg forsvant fra den fysiske verden og livet mitt passerte i revy, og jeg fikk se min sjels formål. Da jeg kom til meg selv, var jeg fylt med en enorm kjærlighetkraft, som varte opp til en hel uke. Jeg følte på ubetinget kjærlighet til meg selv og de rundt meg. Etter en uke forsvant denne godfølelsen, og jeg gikk inn i en depresjon. Jeg kom meg heldigvis ut av den, og har utviklet meg, lært og fått dypere kontakt med meg selv. Dette var unikt for meg, og noe jeg skulle oppleve, for å våkne opp. Du har kanskje hatt noen opplevelser med denne kraften og, noe som er unikt bare for deg. Jeg kjenner ikke denne kraften hele tiden. Inn imellom kan jeg være mye opp i hodet, og jeg blir sliten. Det er hele tiden en bevisstgjøring og en øving på å være tilstede i kroppen med mine følelser og tanker og det som skjer her og nå.
Ved å begynne å føle igjen, puste dypt ned i magen, konnekte til kroppen din og sansene i nuet, så vil du få kontakt med denne kjærlighetskraften. Vær kjærlig og tålmodig med deg selv, øving gjør mester. Konnekt med ditt indre og ditt hjerte, for her ligg alle dine svar til hva du har behov for og hjertes lengsel. Gjennom å bare sitte seg ned med en kopp te/kaffe og bare være, meditere, dyp pust, yoga, gå tur i skogen, bade, gjøre noe kreativt som å male, skrive, synge, er noe konkret du kan gjøre for å åpne deg opp til denne kraften. Og så er det ikke meningen at du skal meditere i 60 min, hvis du ikke er vant med det. Du er der du er, og kanskje bare 5 min er nok for deg i starten. Det viktigste er at du tar deg selv på alvor og har et ønske om å fordype deg i deg selv. Og treng du hjelp til å sortere følelser og tanker så vil jeg anbefale på det sterkeste å ta kontakt med en terapeut. For det du sitter igjen med på sikt er indre ro, konsentrasjon, god selvfølelse og velbehag og en ubetinget kjærlighet til deg selv og de rundt deg. Du begynner å oppleve mirakler rundt deg, og du tørr å ta livet inn, du håndterer vanskelige ting lettere, konekter dypere til de rundt deg og du ønsker å ta vare på deg selv. Du er kjærlighet. Jeg håper du har det bra og gir deg selv masse egenkjærlighet. Ja det kan høres flåsete ut, men når du begynner å oppleve det, så forstår du hva jeg mener.
Ønsker du support fra meg, er det bare å ta kontakt via nettsida mi:www.katrinlonnebakken.com
Kjærlig hilsen
Katrin
Comments